15.17

Sirkulasjon

(Alle legemidler som gir dyp søvn, reduserer aktiviteten i det sympatiske nervesystemet og frigjøringen av katekolaminer. Dette alene fører til perifer vasodilatasjon og bradykardi. En del av anestesimidlene har i tillegg en direkte vasodilaterende effekt og kan frigjøre histamin som forsterker den vasodilatoriske effekten. Flere anestesimidler har kardiodepressiv og arytmogen virkning. Disse effektene kan til sammen gi alvorlige sirkulasjonsforstyrrelser. Pasienter med hjertelidelser er særlig utsatt for komplikasjoner. Også epidural- og spinalanestesi kan gi kraftig blodtrykksfall ved at efferente impulser i sympatiske nerver hemmes. Resultatet blir vasodilatasjon med blodtrykksfall og redusert sirkulasjon.)

Ventilering

(Mange av legemidlene som brukes ved anestesi, gir nedsatt ventilasjon. Opioider gir nedsatt ventilasjon. Muskelrelaksantia gir lammelse av respirasjonsmuskler. Larynksspasme gir sammentrukne stemmebånd og kan gi ventilasjonsstans. Dersom pasienten ikke er intubert, må en passe på at tungen ikke stenger for luftveiene. Aspirasjon av ventrikkelinnhold representerer en risiko for forstyrret ventilering.)

Temperatur

(Malign hypertermi er en akutt og livstruende komplikasjon som kan opptre under og i løpet av de første 24 timene etter anestesi. Risikoen øker ved bruk av det depolariserende muskelavslappende midlet suxameton. Årsaken til temperaturstigningen er akutt hypermetabolisme i skjelettmuskulatur og stor varmeutvikling under depolariseringen. Ledsagersymptomer til malign hypertermi er økt hjertefrekvens, cyanose, stigende blodtrykk og muskelstivhet. Dersom det oppstår mistanke om malign hypertermi, skal anestesien avbrytes øyeblikkelig, og pasienten skal ventileres med 100 % oksygen. Spesifikkbehandling består i å gi dantrolen (Dantrium®), som virker muskelrelakserende ved å hemme frigjøringen av kalsium fra sarkoplasmatisk retikulum i muskelcellene.)