Forenklet kan en si at en base er et molekyl som kan ta til seg et proton.

LH⁺ og L er legemidlet i henholdsvis ionisert og nøytral form. L er base, siden det kan ta til seg et proton.

Dersom en svak base er i surt miljø, vil likevekten forskyves mot den formen der protonet binder seg til basen, slik at mesteparten foreligger som ioniserte molekyler. Dersom en svak base er i basisk miljø, vil likevekten forskyves mot den formen der protonet er frikoblet fra basen, slik at mesteparten foreligger som ikke-ioniserte molekyler.

Eksempel med en syre

Tenk deg at vi begynner med 100 molekyler (100 %) av et legemiddel, LH, som er en syre. Disse løses i vann, og 20 molekyler LH dissosierer til L– og H+ (tallet 20 er tilfeldig valgt). Fordelingen er da følgende:

For en bestemt syre vil det alltid være et konstant forhold mellom hvor mye av syren som dissosierer, og hvor mye som forblir udissosiert, så lenge det ikke kommer tillegg av noen av våre elementer (LH, L– eller H+) i systemet. Her er 20 % dissosiert. Vi setter opp forholdet mellom produktet av de dissosierte molekylene og de ikke-dissosierte:

Forholdet for vårt legemiddel vil alltid ha verdien 5. Om legemidlet/syren kommer i et surt miljø (magesekken) hvor det er mange H+-ioner fra før, la oss si 30, vil den totale konsentrasjonen av H+-ioner øke fra 20 til 20 + 30 = 50, og forrykke den opprinnelige likevekten. Under disse betingelsene får vi følgende oppsett:

Vi ser at forholdet har økt fra verdien 5 til 12,5. Forutsetningen (at likevekten mellom de elementene som dannes ved dissosiasjon av syren, og den udissosierte syren) er ikke lenger oppfylt. Forholdet skal være konstant og ha verdien 5. Derfor vil noen av de nye H⁺-ionene slå seg sammen med like mange L^– -ioner og danne LH. Det innstiller seg altså en ny likevekt som går i retning av mer udissosiert legemiddel. Likevekten forskyves mot venstre.

Dersom 9 av de tilførte H⁺-ionene reagerer med 9 L^–-ioner og danner 9 nye LH-molekyler, får likningen følgende verdier:

Med disse verdiene får vi følgende oppsett:

Brøken får igjen verdien 5, og betingelsene er opprettholdt. Men nå er 89 % av våre syremolekyler udissosiert. Dersom miljøet i magesekken var enda surere (flere H+ -ioner), ville ytterligere L–-ioner gå over til LH-molekyler, og enda mer av syren ville vært udissosiert.

Vi ser at en syre vil ha forskjellig grad av dissosiasjon avhengig av hvilken pH-verdi det er der syremolekylene befinner seg. På samme måte vil en base bli påvirket av pH-verdien der basemolekylene befinner seg.

Siden det er av vesentlig betydning for absorpsjonen av et molekyl om molekylet er dissosiert eller ikke, er det mulig å påvirke transporten gjennom membraner ved å påvirke dissosieringsgraden. Dette utnytter en ved forgiftninger til å øke utskillelsen av legemidler som er svake syrer eller baser. Slik forsert eliminasjon er nærmere beskrevet i kapittel 16, Forgiftning med stoffer som inntas gjennom munnen.