Du besøker nå nettressursen til den gamle utgaven av Illustrert farmakologi.
Den nye boka, 4. utgave, kan kjøpes på fagbokforlaget.no, og ny nettressurs vil foreligge i løpet av Våren 2021.
Legemidler utøver sin virkning ved å binde seg til reseptorer på virkestedet (i målorganet). Generelt gjelder det at økende konsentrasjon av legemidlet gir økende effekt.
I kapitlet om farmakodynamikk lærte vi at det er sammenheng mellom konsentrasjonen av et legemiddel i blodet og virkningen av legemidlet. Forutsetningen for at dette skal gjelde, er at det er oppnådd distribusjonslikevekt for legemidlet mellom blodet og målorganet.
Selv om det generelt er god korrelasjon mellom konsentrasjonen av et legemiddel i blodet og effekten, trenger enkelte personer høy konsentrasjon i blodet (og i målorganet) for å oppnå tilstrekkelig effekt, mens andre oppnår effekt ved betydelig lavere konsentrasjon. Ved høye konsentrasjoner vil risikoen for bivirkninger øke. Ved lave konsentrasjoner vil effekten avta eller forsvinne.
Når det velges dosering og doseringsintervaller av et legemiddel til en pasient, må en ta hensyn til hvor høy konsentrasjon en ønsker å oppnå, og hvordan konsentrasjonen kan tillates å svinge mellom to doser. Som en generell regel skal de fleste legemidler gis i doser som er tilpasset den enkelte bruker.