Figur 4.2 i bind 1 viser tidsforløpet når en væske renner ut av en beholder med vertikal spalte i veggen. Det er enkelt å tenke seg at dersom den vertikale spalten snevres inn, vil det ta lengre tid før beholderen tømmes, enn om spalten er vid. Innsnevret spalte er analogt med svikt i eliminasjonen, og en forstår intuitivt av halveringstiden for innholdet i beholderen øker når eliminasjonen svikter.
Funksjonen for halveringstiden kan fremstilles på følgende måte:
Vd er distribusjonsvolumet, som er grundig behandlet i nettressursen for kapittel 4.
Cl er clearance for det aktuelle legemidlet som skal elimineres. Vi ser da at halveringstiden for legemidlet er en funksjon av distribusjonsvolumet for legemidlet og av clearance for legemidlet. Clearance er eliminasjonsorganets evne til å rense blodet for en aktuell substans, her analogt med andelen av det gjenværende volumet som renner ut per tidsenhet gjennom den vertikale spalten i veggen på beholderen.
Det er vanlig å angi betegnelsen for distribusjonsvolumet i liter. Det er vanlig å angi betegnelsen for clearance i ml per minutt.
I dette tilfellet forutsetter vi at distribusjonsvolumet (her 72 l) er konstant, og vi vil se hvordan en reduksjon i clearance/eliminasjon forlenger halveringstiden, ved to ulike verdier av clearance:
Eksempel 1
Clearance = 60 ml/min = 30 l/t (normal nyrefunksjon, når en vurderer renal clearance).
Eksempel 2
Clearance = 20 ml/min = 1,2 l/t (moderat nyresvikt).
Vi ser at når eliminasjonen reduseres til en tredel av det opprinnelige, øker halveringstiden for stoffet med tre ganger den opprinnelige verdien. Reduseres eliminasjonen til det halve, vil halveringstiden dobles.
Når en vet at halveringstiden er bestemmende for
forstår en at det er viktig å ta hensyn til svikt i eliminasjonsorganet for et legemiddel når rett dose skal bestemmes.