De fleste pasienter som dør av forgiftning, dør som følge av respirasjonsstans, rytmeforstyrrelser med hjertestans og syre- base-forstyrrelser.

Respirasjonsstansen skyldes at giftstoffet har dempende effekt på respirasjonssentretsenteret. Slik effekt ser en bl.a. ved overdoser med morfin, heroin, alkohol og mange vanedannende legemidler, særlig når slike tas i kombinasjon med andre. Ved dyp bevisstløshet kan tungen trekkes bakover i svelget og stenge for lufttilførselen.

Rytmeforstyrrelser, hjertestans og hypotensjon forekommer som følge av direkte effekter på hjerte og kar. Dette gjelder bl.a. for betablokkere, kalsiumblokkere, trisykliske antidepressiver, teofyllin, antiepileptika, amfetamin og kokain.

Syre- base-forstyrrelser oppstar oppstår ved at enkelte forgiftningssubstanser omdannes til sterke syrer og gir kraftig acidose. Dette er særlig uttalt ved forgiftning med alkoholene metanol og etylenglykol.

Store doser av enkelte legemidler kan føre til kramper (trisykliske antidepressiver, teofyllin, antipsykotika og litium). Krampe i forbindelse med en forgiftning forverrer alltid situasjonen, ved at ventileringen og dermed oksygentilgangen blir dårligere. Insekt- og plantevernmidler gir skade ved å forstyrre nervøs og nevromuskulær signalering. Forgiftning med en del gasser forstyrrer oksygentransporten i blodet.

Personer som overlever en alvorlig forgiftning, kan få alvorlige organskader som etter hvert fører til funksjonstap og død.

Giftinformasjonen kan gi opplysninger om risiko og nødvendige tiltak i forbindelse med eksponering av legemidler og toksiske substanser.