Tenk deg en liten beholder med et ukjent volum som er plassert inni en større beholder, som vi heller ikke kjenner volumet til. Vi tilsetter 5 µg av et legemiddel til den lille beholderen.

Situasjon A:

Legemidlet fordeler seg jevnt i den lille beholderen.
Vi tar en prøve av innholdet i den lille beholderen og finner en konsentrasjon (C) på 1,0 µg/l. Vi vet at konsentrasjonen (C) av et stoff er mengde (m) per volumenhet (Vt ), og kan nå beregne det tilsynelatende volumet til den lille beholderen:

Vi løser likningen med hensyn til V og får:

Det tilsynelatende volumet av den lille beholderen er 5 l. Se figur 4.1.

Figur 4.1 Legemidlet fordeler seg jevnt i den lille beholderen.

 

Situasjon B:

Legemidlet diffunderer ut av den lille beholderen og fordeler seg jevnt mellom den lille og den store beholderen.

Vi tar en prøve av innholdet i den lille beholderen og finner en konsentrasjon (C) på 0,1 µg/l. Vi kan nå beregne det samlede volumet til begge beholderne, ved samme oppsett som over:

Vi løser likningen med hensyn til V_t og får:

Det tilsynelatende totale volumet av begge beholderne er 50 l. Se figur 4.2.
Figur 4.2 Legemidlet fordeler seg jevnt mellom den lille og den store beholderen.

Situasjon C:

Det viser seg at legemidlet har en tendens til å binde seg til veggen i den store beholderen. Dermed blir det lite igjen som fordeler seg i løsningen som finnes i de to beholderne.

Vi tar en prøve av innholdet i den lille beholderen og finner en konsentrasjon (C) på 0,01 µg/l. Vi kan nå beregne det volumet som det synes som om at legemidlet har fordelt seg i om konsentrasjonen skulle være lik i hele systemet, ved samme oppsett som over:

Vi løser likningen med hensyn til V_t og får:

Det tilsynelatende volumet av systemet vårt er 500 l. Se figur 4.3.

Figur 4.3 Legemidlet binder seg i hovedsak til veggen i den store beholderen.

Tenk deg en person på 70 kg som har 5 l blod. Denne personen får 5 mmol av et legemiddel i.v. Dersom alt legemiddel holder seg innenfor blodbanen, vil det kunne måles en konsentrasjon på 5 mmol/5 l = 1,0 mmol/l.

Forestill deg nå at mesteparten av de 5 mmol som ble gitt, distribueres til vevet utenfor blodbanen når distribusjonslikevekt er innstilt, og at ingenting utskilles fra kroppen (hypotetisk).

Målingen av konsentrasjonen i en blodprøve viser en konsentrasjon på 0,05 mmol/l, altså må mye av legemidlet være distribuert fra blodbanen til andre vevsrom. Vi kan nå beregne det tilsynelatende distribusjonsvolumet (V_t).

Mengden (m) av legemidlet er i dette tilfellet det samme som dosen (D). I denne likningen kjenner vi både konsentrasjonen (0,05 mmol/l) og dosen (5 mmol). Vi løser likningen med hensyn på det ukjente volumet (Vt d) ved å sette inn tallene:

V får et tilsynelatende distribusjonsvolum på 100 l.
Vår person er 70 kg.