Forløpet ved forgiftning med ASA deles gjerne inn i to faser:

Fase 1 Respiratorisk alkalose

ASA virker direkte stimulerende på respirasjonssenteret. Store inntak fører til en kraftig hyperventilering. Når mye CO₂ pustes ut, vil likevekten

CO₂ + H₂O ⇒H₂CO₃ ⇒H⁺ + HCO₃^-
←←←←←←←←←←←←←←

gå mot venstre (H⁺ forbrukes, og respiratorisk alkalose oppstår). Etter kort tid vil nyrene forsøke å kompensere den respiratoriske alkalosen ved å skille ut bikarbonat, natrium og kalium. Ved uttalt hypokalemi «sparer» nyrene kalium, slik at det i stedet skilles ut hydrogenioner. Dette medfører en sur urin på tross av en alkalose i blodet.

Etter hvert vil den absorberte acetylsalisylsyren spaltes til salisylsyre, og alkalosen går gradvis over til acidose (fase 2, metabolsk acidose) ved at salisylsyren er utpreget sur.

Fase 2 Metabolsk acidose

I fase 2 finner en metabolsk acidose. ASA hemmer oksidativ fosforylering i cellene hvor glukose utnyttes som energi. Det fører til andre metabolismeveier for energiproduksjon. Dermed forsterkes acidosen. Når nyrene forsøker å kompensere acidosen ved å bufre med bikarbonat i nyrene, oppstår det et «problem», siden man i første fase har tapt mesteparten av bikarbonatet ved å kompensere for den respiratoriske alkalosen. Den metabolske acidosen vil i seg selv føre til fortsatt hyperventilering, men er acidosen sterkt uttalt, vil den virke respirasjonsdempende. Acidosen øker ytterligere mengden udissosiert ASA, som dermed i større grad passerer blod-hjerne-barrieren og virker dempende på respirasjonen (ond sirkel).

Voksne vil vanligvis være preget av fase 1, og bare ved særlig store doser gå over i fase 2, mens barn ofte går direkte i fase 2. Prognosen er dårlig når en er kommet i fase 2.

Over 300 mg/kg gir alvorlig forgiftning. Høyere konsentrasjon enn 5 mmol/l 3–6 timer etter inntak er alvorlig, og mer enn 7 mmol/l 3–6 timer etter inntak er livstruende.

Ved inntak av store doser vil proteinbindingen i serum overskrides, slik at en større andel enn normalt av den totale konsentrasjonen foreligger som fri salisylsyre. Dette er forklaringen på at det er liten forskjell mellom terapeutisk og dødelig konsentrasjon av salisylsyre i serum.

Klinikk

De vanligste symptomene ved ASA-forgiftning er kvalme, brekninger, hyperventilering, nedsatt hørsel og øresus. Når forgiftningen er så alvorlig at hyperventileringen går over i respirasjonsdempning, forekommer det kramper og koma, og eventuelt hjertestans. ASA gir økt blødningstendens. Ved mistanke om slik forgiftning bør pasienten henvises til sykehus.

Behandling

Ventrikkelskylling eller fremkalling av brekning er viktig. Etter ventrikkeltømming settes aktivt kull. Alkalisk diurese innledes ved mistanke om alvorlig forgiftning. Ved økning av urin-pH fra 5 til 8 vil en øke utskillelsen av salisylsyre betydelig.

Siden det er vanskelig å vurdere alvorligheten i den tidlige fasen, er det svært nyttig med konsentrasjonsmåling av ASA i serum. Er konsentrasjonen høy, må ny måling foretas 2 timer seinere for å finne ut om konsentrasjonen er økende eller fallende. Salisylsyre har lavt distribusjonsvolum og kan dermed fjernes effektivt ved dialyse. Ved konsentrasjon over 7 mmol/l bør en sterkt overveie hemodialyse. Dette er også nødvendig dersom det har gått lang tid siden inntak og konsentrasjonen ikke viser fallende tendens.

Kaliumtilskudd er nødvendig til nesten alle pasienter på grunn av tap av kalium ved acidose. Kaliumverdiene må derfor følges nøye. Ved forgiftning med ASA bør acidosen korrigeres raskt, siden det vil redusere toksisiteten av ASA (mindre dissosiert og dermed mindre over blod-hjerne-barrieren). Rask korreksjon av acidosen krever ekstra tilskudd av kalium. Kramper behandles med diazepam.