Høy konsentrasjon av jern har en direkte toksisk effekt på myokard. Fritt jern hemmer respirasjonskjeden i mitokondriene, slik at metabolsk acidose oppstår. Dødelig dose er angitt til 50–300 mg Fe²⁺/kg.

Serumjern større enn 90 mmol/l indikerer kritisk forgiftning. Det samme gjelder leukocytose, hyperglykemi, diaré, oppkast, eller tablettrester som vises ved røntgen oversikt abdomen.

Forløpet av alvorlige jernforgiftninger kan deles inn i fire faser.


Fase 1 (1/2–1 time etter inntak)
Tidlig i forløpet ser en forbigående symptomer som kvalme, slapphet, brekninger, diaré og magesmerter. Metabolsk acidose, koma, kramper og sjokk kan forekomme i denne fasen og indikerer alvorlig forgiftning. Oppkast og diaré kan være svartfarget av jernet.


Fase 2 (6–12 timer etter inntak)
Hos mange med alvorlig forgiftning ses et symptomfritt intervall før symptomene på ny øker og går over i fase 3.


Fase 3 (12–48 timer etter inntak)
I tilfeller med så alvorlig forgiftning at det kommer til hemmet respirasjon i mitokondriene og metabolsk acidose og tarmblødning, ser en utvikling av sjokk, nyresvikt, levernekrose og død ett til tre døgn etter inntak.


Fase 4 (2–6 uker etter inntak)
Hos dem som overlever en alvorlig forgiftning, ses arr, og strikturer (pylorusstenose) dannes som følge av etse- og sårskadene.

Behandling

Brekning/ventrikkelskylling utføres på vanlig måte. Deferoxamin (Desferal®), antidot til jern, settes i stedet for aktivt kull. NB! Det skal ikke gis kull når antidot settes per os. Desferal vil binde rester av jern i mage-tarm-kanalen. Ved mistanke om gastrointestinale etseskader eller ved serumjern høyere enn TIBC settes deferoxamin intravenøst. Urinen blir oransjerød ved denne behandlingen. Når fargen forsvinner, er det tegn på at det ikke bindes mer fritt jern til deferoxaminet, og behandlingen kan avsluttes. Ved nyresvikt kan deferoxamin dialyseres.