Det utføres legemiddelanalyser bare av et fåtall av alle de legemidlene som brukes. For de fleste legemidler styres doseringen ut fra standard doseringsregimer og klinisk vurdering av effekt på sykdomsutviklingen og aktuelle bivirkninger.

Analyser av legemidler for terapikontroll eller ved akutte forgiftninger utføres nesten utelukkende i blod, fordi konsentrasjonen i blod er den beste indikatoren for å vurdere om dosejustering er nødvendig, eller om en må sette i verk andre tiltak. Prøver til legemiddelanalyser skal tas like før neste planlagte dose. Dette er nærmere omtalt i avsnittet Rett tidspunkt for prøvetaking i kapittel 9, Dosering av legemidler. For legemidler hvor det er liten forskjell i den konsentrasjonen som gir ønsket effekt, og den konsentrasjonen som gir alvorlige bivirkninger, kan målinger være nyttige.

Kardiovaskulære legemidler

Digitalisglykosider er en legemiddelgruppe som tidligere var mye benyttet i behandlingen av hjertesvikt. Disse legemidlene gir ubehagelige og til dels farlige bivirkninger ved for høye konsentrasjoner. Ved lav verdi av kalium i plasma øker både virkninger og bivirkninger av digitalisglykosidene. Flere legemidler som benyttes ved behandling av hjerterytmeforstyrrelser, kan selv gi livstruende arytmier hvis de foreligger i for høye konsentrasjoner.

Antiepileptika

Antiepileptika har et snevert terapiområde. Denne legemiddelgruppen påvirker også i stor grad hvordan andre legemidler utskilles fra kroppen. Kroppens evne til å skille ut fenytoin kan overskrides når fenytoin brukes i høye doser, slik at en liten doseøkning kan gi betydelig økning i konsentrasjonen. En tid etter at en har begynt med eller foretatt doseendring av antiepileptika, bør en derfor vurdere om slike endringer påvirker konsentrasjonen av andre legemidler som brukes samtidig, og om det er nødvendig med kontroll i form av legemiddelanalyser. Vær spesielt oppmerksom på at samtidig bruk av antiepileptika og antikoagulasjonsmidlet warfarin kan redusere eller øke utskillelsen av warfarin og henholdsvis føre til blødning eller trombose.

Antidepressiver og psykofarmaka

Standard dosering av antidepressive legemidler og antipsykotika gir stor individuell variasjon i konsentrasjon hos brukerne. Forskjellene er betinget i individuell evne til å metabolisere legemidlene. Det har vist seg at effekten avtar ved høye konsentrasjoner, og at bivirkningene øker raskt. Bestemmelse av konsentrasjonen i plasma er derfor rasjonelt for denne legemiddelgruppen. I tillegg vil den pasientgruppen som benytter slike legemidler, ofte ha personlige motforestillinger mot å ta de legemidlene som er forordnet. En indikasjon for analyse kan derfor være å undersøke blodet for å vurdere om pasientene tar legemidlene sine.

Antibiotika

De fleste antibiotika påvirker vertsorganismen i liten grad, og kan derfor brukes i standardiserte doser. Aminoglykosider er en gruppe antibiotika som skader nyrer, hørselsnerven og balanseorganet dersom konsentrasjonen er høy over en viss tid. Det er derfor nyttig med konsentrasjonsmåling av aminoglykosider for å vurdere rett dose til den enkelte pasient som bruker et aminoglykosid over flere dager.

Cellegifter

Av cellegifter er det bare metotrexat som måles rutinemessig. Det er imidlertid grunn til å anta at optimal medikamentell effekt på kreftceller er bestemt av cellegiftens konsentrasjon innenfor bestemte tidsintervaller i cellesyklusen. Sannsynligvis vil det komme nye rutiner for dosering for flere av cellegiftene som blir benyttet i høy konsentrasjon over korte tidsintervaller.