I enkelte tilfeller forsøker kroppen å «motvirke» legemiddeleffekter ved å endre frigjøringen av signalsubstanser, hormoner eller enzymer som påvirker fysiologiske reaksjoner, eller ved å endre antall reseptorer eller oppbygningen av reseptorene som legemidler eller endogene substanser virker på. På tross av dette er slutteffekten ved bruk av legemidlet gunstig i de fleste tilfellene.
Ved seponering av legemidler kan de endrede fysiologiske effektene som er introdusert av et legemiddel, vedvare, og gi betydelige utslag når legemidlet ikke er til stede. I noen tilfeller blir de opprinnelige plagene verre enn før behandlingen. I andre tilfeller oppstår det andre plager enn de som pasienten opprinnelig ble behandlet for. Seponeringseffekter kan karakteriseres som reboundeffekter, seponeringssyndrom, opphevede interaksjonseffekter eller opphevede profylaktiske effekter.