Flyktige, organiske løsemidler som inhaleres eller sniffes i tilstrekkelig mengde, gir rus. Stoffene finnes i forskjellige produkter som tynnings- og rensemidler for olje- og fettholdige forbindelser. Det kan være
butan, bensin, kloroform, trikloretylen, eter, toluen, xylen og andre stoffer som er relativt enkle å skaffe. Sniffingen foregår ved at en fukter en fille med stoffet og inhalerer ved å holde fillen for nese eller munn.
Stoffene er fettløselige. De absorberes raskt til blodet gjennom lungekarsengen og fordeler seg til sentralnervesystemet, hvor de utøver effekt. Både rusopplevelsen og abstinensplagene, som kommer etter en tids bruk, likner på dem en ser ved alkoholbruk.
Foruten de sentralnervøst dempende effektene gir flere av stoffene dødelig hjerterytmeforstyrrelse, respirasjonsdempning og lungeødem. Ved langvarig sniffing ser en særlig skader i sentralnervesystemet og lungene, men også skade på lever og nyrer og på beinmargens produksjon av blodceller er sett. Se figur 13.1.
I tillegg til de direkte skadene av løsemidlene har noen blitt skadd ved at det har oppstått brann under slik bruk. Alle stoffene er lett antennelige, og brukerne er ikke alltid nok aktpågivende. Misbruk av løsemidler er et ungdomsfenomen. Akutt rus likner den en ser ved alkoholrus.
Figur 13.1 Sniffing. Substanser som brukes til sniffing, inneholder organiske løsemidler som særlig skader sentralnervesystemet og lungene.