GHB fremstilles syntetisk, men er en naturlig forekommende transmittersubstans som formidler kjemiske impulser i hjernen. Bruk av GHB begynte først i kroppsbyggermiljøer i USA, men har seinere spredt seg til Europa. På grunn av ruseffekten er det populært i enkelte ungdomsmiljøer. Fremstilling for det illegale markedet skjer gjerne under dårlig kontrollerte betingelser. Mye av den GHB-en som selges, er derfor utblandet med tilsetningsstoffer. Stoffet selges til festbruk under kallenavnet «flytende ecstasy», men har ikke samme effekt som ecstasy. GHB blir omsatt som tabletter, som hvitt pulver eller i flytende form.

Effekter

Effekten er svært uberegnelig, stoffet er ekstremt giftig ved høy dosering, og det finnes ingen motgift. Akutt rus av GHB gir ulike effekter avhengig av dosen. Små doser gir en sentralstimulerende effekt, mens større doser gir en dempende og hallusinogen effekt. Virkningen kommer gjerne etter 5–20 minutter og varer i 1,5 til 3 timer. Rusen er beskrevet som indre ro og fred, full avslapping, og selvtillit, men mange blir hissige og aggressive under rus. Brukeren blir pratsom, føler seg mer selvsikker og blir mindre selvkritisk. Selv små doser kan gi kvalme og brekninger, svimmelhet, hodepine, kramper og lavt blodtrykk. Store doser kan føre til bevisstløshet, koma og død.

Dersom GHB kombineres med alkohol, opiater eller benzodiazepiner, øker risikoen for uforutsigbare effekter.

Avhengighet og sosiale aspekter

Gjentatt bruk av GHB gir toleranse for rus, slik at dosen må økes om en skal oppnå ruseffekt. Effekten varierer imidlertid betydelig hos brukerne. Bruk over tid er i betydelig grad vanedannende.