Det er en flytende overgang fra akseptert bruk via høyt forbruk til en situasjon med en subjektiv opplevelse av å måtte ha stoffet.
Tegn på begynnende avhengighet er vanskelige å oppdage. Økning i forbruket av rusmidler, både ved bruk i flere situasjoner og i større mengder enn før, er et varsel. Perioder med angst, spenning og uro kombinert med søvnproblemer, som forsøkes mestret ved hjelp av rusmidler, er også mistenkelig. Etter hvert forekommer abstinensplager når bruken stopper opp, eller i perioder når inntaket er lavt. Endring i oppførsel og vaner kan avsløre den nye situasjonen. Bagatellisering av økt rusmiddelforbruk og av eventuelle konflikter med arbeidsgiver, skole eller kamerater er vanlig. Når fravær fra jobb eller skole øker og personen etablerer «finurlige forklaringer» på slikt fravær og på forandringer som påpekes, kan det være et signal om en betenkelig utvikling. Tap av venner og skifte av miljø skjer seint i utviklingen og forverrer vanligvis situasjonen ved at den sosiale stabiliteten avtar.