Rusmidler eller metabolitter/nedbrytingsprodukter av rusmidler utskilles i større eller mindre grad via urinen. Konsentrasjonen av et rusmiddel i urin varierer med urinens konsentrasjon, som igjen påvirkes av inntatt væskemengde forut for urinproduksjonen. Urin er derfor dårlig egnet som analysemedium dersom en ønsker å vurdere påvirkningsgrad, eller om nytt inntak har skjedd mellom to målinger. Det er imidlertid enkelt å ta en urinprøve, og mange av rusmidlene kan påvises i urin lang tid etter inntak. Urin er det prøvemediet det er enklest å jukse med, dersom prøvegiver ønsker det.