Analysens cut-off-verdi, urinens konsentrasjon, tid fra inntak av rusmiddel til prøvetaking, mengde inntatt stoff og brukstid og urinens pH er faktorer som påvirker analyseresultatet.

Analysens cut-off-verdi

Den eneste måten å dokumentere inntak av et rusmiddel på er å påvise rusmidlet eller nedbrytingsprodukter av rusmidlet i et analysemedium fra prøvegiveren. Alle analysemetoder har imidlertid en nedre grense for hvor lav konsentrasjon av et rusmiddel som kan påvises. Dersom konsentrasjonen av rusmidlet foreligger under denne grenseverdien, vil analysen gi negativt resultat, selv om det aktuelle rusmidlet faktisk finnes i prøvematerialet.

Årsaken til at cut-off-verdier settes, er at målesikkerheten til alle metoder avtar med synkende konsentrasjon av et rusmiddel som skal påvises, og muligheten for et falskt positivt resultat øker. Reagenser fra forskjellige leverandører har ulik sensitivitet og dermed ulik cut-off-verdi. Det betyr i praksis at uttak fra en og samme urinprøve kan bli positiv med én test og negativ med en annen, avhengig av hvilke cut-off-verdier testreagensene har. Dette er uheldig. Det burde være samme cut-off-verdi for alle metoder for samme analyse. Kravet er vanskelig å etterkomme siden reagenser fra forskjellige produsenter har forskjellig cut-off-verdi.

Urinens konsentrasjon

Rusmidler eller metabolitter av rusmidler utskilles i større eller mindre grad gjennom nyrene og kan derfor påvises i urin. Urinens konsentrasjon påvirkes av inntatt væskemengde. Konsentrasjonen av rusmidler som utskilles til urin, vil også variere med urinens konsentrasjon. Kreatininkonsentrasjonen i urin benyttes som mål på urinens konsentrasjon. Se figur 15.1.

Siden urinen varierer i konsentrasjon, gir det dårlig mening å oppgi konsentrasjonen av et misbruksstoff i urin, i en prøve tatt på et tilfeldig tidspunkt. Variasjon i konsentrasjonen kan føre til at en prøve som er tatt én dag fra urin med lav konsentrasjon, gir negativt svar, mens en prøve som er tatt for eksempel to dager seinere fra urin med høy konsentrasjon, gir positivt resultat. Prøver tatt med kort mellomrom er derfor lite egnet til å vurdere om nytt inntak har funnet sted eller ikke.

Dersom misbruksstoffet deponeres i bestemte kroppsvev, vil situasjoner som mobiliserer stoffet, påvirke konsentrasjonen i blod og dermed i urin. Dette gjelder særlig for en metabolitt av cannabis (THC-syre), som lagres i fettvev og mobiliseres ved fysisk aktivitet. Dersom en relaterer konsentrasjonen av misbruksstoffet til urinens kreatininverdi, vil endringene i urin tilnærmet følge endringene i blod.

Figur 13.8 Endring i konsentrasjon av rusmiddel i urin. Diagrammet viser hvordan konsentrasjonen av kreatinin i urin kan variere fra dag til dag avhengig av væskeinntaket. Konsentrasjonen i urin, av en substans som skilles ut over nyrene, vil dermed påvirkes av urinens konsentrasjon. Denne illustrasjonen viser at en urinprøve som tas dag 5 eller 6, vil gi negativt svar, mens prøve tatt dag 7 gir positivt svar uten at personen har hatt nytt inntak. Eksemplet er en teoretisk betraktning for THC, som er metabolitt av cannabis.

Tid fra inntak av rusmiddel til prøvetaking

Forskjellige rusmidler og deres metabolitter elimineres med forskjellig hastighet. En viss tid etter inntaket vil konsentrasjonen i blod være på sitt høyeste og så gradvis falle. Dersom urinens konsentrasjon ikke har stor variasjon, vil den avspeile konsentrasjonen i blod. Så lenge konsentrasjonen i urin er over cut-off-verdien, angis prøven som positiv. Se figur 15.2.

Figur 13.9 Endring i konsentrasjon av ulike rusmidler. Diagrammet viser hvordan konsentrasjonen faller i urin (ved konstant urinproduksjon) for de vanligste rusmidlene som det utføres analyser av. Når konsentrasjonen faller under cut-off-verdien, kan de ikke lenger påvises. Diagrammene viser at benzodiazepiner og cannabis kan påvises flere uker etter inntak. Illustrasjonen er en teoretisk betraktning. De ulike stoffene har forskjellig cut-off-verdi. I illustrasjonen er cut-off-verdien relatert til de ulike substansene.

Påvisningstiden er i betydelig grad avhengig av hvor lenge en har brukt stoffet, og hvilke doser og hvilket stoff innenfor en stoffgruppe en har brukt.

Mengden av inntatt stoff og brukstid

Konsentrasjonen av et stoff i blod er relatert til inntatt mengde og hvor lenge stoffet er brukt. Ved langvarig, jevn bruk oppnås høyere konsentrasjon i blodet enn ved sporadisk bruk. Mengden av inntatt stoff vil derfor være avgjørende for om analysen blir positiv eller negativ, og hvor lang tid etter inntak en test kan være positiv. Et stort engangsinntak kan gi positivt utslag lenger enn et lite engangsinntak. Se figur 15.3.

Det er gjort forsøk for å vise om passiv røyking av cannabis kan gi positivt resultat ved testing på cannabis i urin. I forsøket satt fem personer i en liten bil med lukkede vinduer. Fire personer røykte cannabis. Testing på cannabis i urin fra den avholdne gav positivt resultat. Denne situasjonen er ekstrem, og det er lite trolig at passiv røyking av cannabis under vanlige betingelser vil gi positiv test på cannabis i urin.

Figur 13.10 Ulike doser. Illustrasjonen viser hvordan inntak av tre forskjellige doser av en substans påvirker konsentrasjon av substansen i blod. Et lite engangsinntak vil kunne påvises kortere tid i urin enn et stort engangsinntak.

Urinens pH

Amfetamin er en svak base. For amfetamin er utskillelsen derfor avhengig av urinens surhetsgrad (pH). Ved sur urin vil basiske stoffer foreligge i ionisert form og utskilles raskt fra kroppen, mens de utskilles langsommere ved basisk urin. Dette påvirker tiden for hvor lenge etter inntak amfetamin kan påvises, og til en viss grad hvor lenge en kan oppleve ruseffekt. Se figur 13.11.

Figur 13.11 pH-betinget eliminasjon. Illustrasjonen viser hvordan konsentrasjonen av amfetamin i blod endres avhengig av urinens pH.

Påvisning av metabolitt som dokumentasjon for inntatt stoff

I enkelte tilfeller påviser en ikke misbruksstoffet selv, men en metabolitt av stoffet. Det er tilfellet for cannabis, hvor en påviser tetrahydrocannabinolsyre (THC-syre). Kokain påvises som benzylekgonin. En del av inntatt mengde kodein omdannes til morfin og kan påvises som morfin. Heroin omdannes via et mellomprodukt, 6-monoacetylmorfin (6-MAM), til morfin. Påvisning av 6-MAM kan benyttes som dokumentasjon på inntak av heroin.

Betingelsen for å benytte en metabolitt som dokumentasjon for inntak av et rusmiddel er at metabolitten ikke dannes fra andre (lovlige) stoffer. Ved inntak av rusmidler hvor en metabolitt påvises, kan uttak av prøvematerialet være negativt like etter inntak, mens det kan bli positivt en tid seinere. Årsaken er at det tar tid før konsentrasjon av metabolitt overstiger cut-off-verdien for analysen. Se figur 13.12.

Figur 13.12 Modersubstans og metabolitt. Diagrammet viser hvordan konsentrasjonen av modersubstans og metabolitt endrer seg med tiden. Et slikt forløp forekommer for cannabis/THC og kokain/ benzylegonin. For disse rusmidlene er det hovedsakelig metabolittene som måles ved rusmiddeltesting i urin.