Siden stoffer som befinner seg i blodet, distribueres til nærmest alt vev i kroppen, vil blod som inneholder rusmidler, også avgi rusmidler til spyttet. Dersom inntak har skjedd gjennom munnen, vil det kort etter inntaket finnes høy konsentrasjon i spyttet. Spytt er velegnet for prøvetaking, og det er vanskelig eller umulig for prøvegiver å jukse med prøven. Påvisningstiden for de aller fleste rusmidlene er kortere i spytt enn i urin.